Liberalerens analyse er sikkert ikke oppsiktsvekkende, men vi mener at valget gir noen alvorlige varsler foran stortingsvalget om 2 år. H/FrP-flertall kan gi mer konkurranseutsetting lokalt, men rødt flertall om 2 år kan stanse liberaliseringen av Norge. FrP er allerede på regjeringsjakt, mens KrF leter efter en vei ut. Vi tar for oss vinnere og tapere, og peker på utviklingen videre lokalt, og på varslene foran stortingsvalget.
Rikstrender: Som de fleste valg de siste 10 årene er det protestpartiene som vinner, og partier med ansvar taper. SV har gjort sitt beste lokalvalg noensinne, men dårligere enn de håpet på og andre ventet. FrP gjør sitt beste valg noensinne, og har i mange kommuner blitt større enn Høyre. Flere av ordførerhåpene (f.eks Tønsberg) har virkelig slått til. Valget i Os er en utrolig seier for Terje Søviknes. FrP er dessuten blitt jevnstore med Høyre.
SP har gjort et bedre valg enn ventet, mens KrF taper stort. Venstre klassifiserer sikkert resultatet som akseptabelt. Men noen glede skaper det nok ikke. Det er store lokaler variasjoner, som Liberaleren ikke kan kommentere spesielt.
Vinnerne. SV gjorde det bra, men holdt ikke innspurten. Og taper kanskje det viktigste symbolet; byrådsmakt i Oslo. SV har valgt seg ut saker som treffer store velgergrupper (skole, barnehaver, kollektivtrafikk, og nei til konkurranseutsetting). De treffer målgruppene; ungdom og kvinner i offentlig sektor. Ideologien er ikke synlig, men ligger under som fundament for de politiske løsningene. SV driver merkevarebygging og lykkes godt. Nå må de levere. Det er mye verre. Spesielt siden de ikke har makt på riksplan. De håper nok på 2005, og kan i mellomtiden forhandle med regjeringen om statsbudsjett. Kanskje utålmodige lokalpolitikere nå vil kreve dette? I så fall blir ikke SV rene og ubesudlede lenger. Noen valgforskere snakker om SV som det mest moderne partiet. Dette er feil. Når det gjelder kommunikasjon, metoder etc. er SV proffe. Når det gjelder politiske løsninger er SV et tradisjonelt sosialdemokratisk parti som ikke vil modernisere offentlig sektor. Der velgerne ikke stoler på AP, velger de i stedet SV.
FrP har gjort det godt, sitt beste valg noensinne. Jevnstore med Høyre, H/FrP-flertall i mange kommuner, og FrP er større enn Høyre mange steder. I likhet med SV håpet de nok å gjøre det enda bedre enn det endelige resultatet. Os, Tønsberg og andre kommuner bærer bud om at FrP får flere ordførere, og vil prøve ut politikken lokalt. Paradoksalt nok betyr ikke dette større innflydelse på riksplan. Der er avstandene større, og FrP mindre pålitelige. Dette symboliseres allerede ved at FrP ikke ser for seg større innflydels men i stedet varsler at de vil prøve å felle regjeringen.. Kanskje vil FrP klare å konkurranseutsette mer. Og regjeringen bør gi drahjelp ved å innføre såkalt utfordringsrett på lokal tjenesteproduksjon. Ellers har nok TV-milliarder gjort sitt. Problemet blir når FrP ikke klarer å oppfylle løftene, fordi de ikke sitter med regjeringsmakt.
Dessverre må vi konstatere at SP har stanset nedgangen, og gjort et godt lokalvalg. Partiet med de mange ordførerne vil nok berge mange av disse. Slik V overlevet 2 perioder utenfor Stortinget på gode lokalvalg, vil SP kunne overleve en periode uten vippeposisjon på riksplan, på samme måte. SP er blitt et rødt parti, i mange saker. Dette vil vi nok fortsatt se fremover.
Taperne. KrF er både rammet av Medhaug-saken og regjeringsslitasje. Til sammen er dette blitt katastrofalt. KrF vil lete efter veier ut av regjeringssamarbeidet, og Svarstad Haugland vil nok varsle sin avgang som partileder. Det virker som en evighet siden 1997-valget, da Høyre, FrP og KrF var jevnstore. Valgresultatet vil koste KrF lokal makt, og det er åpent hva som vil skje på riksplan. I verdispørsmål er det stor avstand mellom Ap og KrF, men i økonomisk fordeling er ikke KrF noe høyresideparti. Vi har vanskelig for å forestille oss at KrF skal bytte side både nå og i 2005, men at partiet kan komme til å fristille seg fra Høyre, skal de ikke mye fantasi til for å forestille seg.
Høyre har ikke gjort noe godt valg, de burde vært over 20% for å få bestått. De kan vinne makten i Bergen, og beholde den i Oslo. Men taper i Trondhjem. Petersen er nok heller ikke fornøyd med at FrP nærmer seg med stormskritt bakfra. Og det spøker for regjeringens videre liv. De klør seg nok i hodet i Høyres hus; hvordan skal de overleve et intimt samarbeid med FrP lokalt, ansvarliggjøre dem sentralt, og samtidig blidgjøre KrF så regjeringsmakten ikke ryker?
Venstre har gått minst tilbake av regjeringspartiene. Et forholdsvis godt valgresultat, spesielt i Oslo. Litt regjeringsslitasje har det nok vært. Men V er langt unna målet på 5%, de klarte ikke engang sperregrensen. Her må det et virkelig krafttak til hvis partiet skal nå sperregrensen i 2005. Hvis samarbeidsregjeringen ryker blir V usynlig på riksplan. V har dermed samme hodepine som Høyre. Det må være en trøst at uten V er det ikke borgerlig flertall i Oslo.
RV har tapt, og har nok som i 2001 blitt tatt av SVs medgangsbølge. Umulig å si om AKP-debatten i Dagbladet har spilt noen rolle.
Kystpartiet, Pensjonistpartiet, Demokratene og lokale lister klorer seg fast.
Trender: Mer konkurranseutsetting, større ideologiske forskjeller lokalt. Fortsatt kaos på riksplan, der FrP vil virre mellom AP/SV/SP og H/KrF/V. I kommuner der Ap, SV og Sp har flertall vil det ikke bli konkurranseutsetting. H/FrP vil prøve ut mer konkurranseutsetting. KrF og V vil la hver sak avgjøres for seg. Rikspolitikerne må for alvor vurdere lokalpolitiske reformer, for å øke interessen for og deltagelsen i lokaldemokratiet.
Neste stortingsvalg. SV og FrP har drevet utstrakt merkevarebygging. De vil havne i maktposisjoner lokalt, men vil ikke merke ansvaret tynge tilstrekkelig til at velgerne vil angre om 2 år.
Det er et åpent spørsmål om KrF orker å fortsette i regjering særlig lenge. Der ligger den største spenningen i tiden fremover.
Om valgresultatet som hovedtrend er noe godt tegn for liberalisme og frihet er vi sterkt i tvil om. Dessverre.
