Liberaleren gratulerer alle sine lesere med dagen – 16.mai. På denne datoen ble Grunnloven vedtatt på Eidsvoll. Dette gjør vi, selv om de fleste feirer 17.mai istedet, dagen da Grunnloven ble undertegnet og prins Christian Frederik ble valgt til konge. Vi er enig med republikaneren og professoren Trond Nordby, som mener at 16.mai er den dagen som egentlig bør feires!
For 188 år siden vedtok Norges grunnlovgivende forsamling på Eidsvoll Norges første grunnlov, som både var en selvstendighetserklæring og landets første egne lov på flere hundre år. Mer enn det, en grunnlov som delte makten i 3 deler i samsvar med den nye filosofien; en Lovgivende, utøvende og dømmende makt. Det var professor Georg Sverdrup som overbeviste danskekongens representant, fetter og helstaten Danmark-Norges kronprins, Christian Frederik, om at maktfordelingsprinsippet burde nedfelles i Norges første grunnlov – og ikke det eneveldige kongedømmet av Guds nåde, slik antikverte monarker fortsatt styrte efter.
Christian Frederik tok ledelsen i selvstendighetsarbeidet, men Eidsvollsmennene gav opprøret mot Kiel-freden, en helt legal traktat i samsvar med internasjonal rett, en dimensjon langt ut over øyeblikket, denne våren i 1814. I løpet av 5 uker gav de 112 representantene Norge Europas mest liberale grunnlov, med den amerikanske konstitusjonen, Frankrikes revolusjonære grunnlov og den spanske grunnloven av 1812 som forbilder.
Samtidig skal vi huske at Norges grunnlov ble til 25 år efter den store franske revolusjonen i 1789. Allerede 26.august revolusjonsåret fikk Frankrike sin erklæring om menneskenes og borgernes rettigheter. Men i de 25 år som hadde gått før demokratiske idealer nådde Norges kyster, hadde Europa både opplevet jakobinernes totalitære diktatur i 1793/94 med statsterror og massive henrettelser, direktoriets vaklende styre og stadige statskupp, og endelig Napoleons statskupp, persondiktatur og stadige kriger over hele verdensdelen. Reaksjonen hadde allerede satt inn da frihetsideene nådde Norge, og monarkene var iferd med å fordrive revolusjonsverket, om enn ikke helt. Det konstitusjonelle kongedømmet, der kongen ikke styrte av Guds nåde, men innenfor rammen av en konstitusjon, ble arven efter 1789 og napoleonstiden.
Skiftende stemninger i Norge har forsøkt å plassere æren for 1814 på forskjellige skuldre. Konservative nordmenn av de øvre klasser fremhevet Christian Frederik som far til Norges kortvarige selvstendighet, men han var visst flinkere til å danse og sjarmere damer enn til å styre et land. Mer nasjonalt innstilte nordmenn bagatelliserte prinsen og fremhevet de staute eidsvollsmenn. Til tross for statskirke, forbud mot jøder og jesuitter, og mangel på en prinsippdel i Grunnloven om enkeltmenneskets rettigheter. Ingen har vært spesielt glade i en av de skjulte helter fra 1814; svenskenes kronprins og en av Napoleons banemenn, den tidligere revolusjonssoldaten og franske hærføreren Jean Baptiste Bernadotte, også kjent som Carl Johan.
Carl Johan, så tro mot lovens bokstav at han ikke ville være med på Napoleons statskupp for å skape orden i direktorietidens kaotiske Frankrike, og som tilslutt vendte seg mot Napoleon og bidro til å få slutt på hans diktatur og stadige erobringskriger, ledet krigen mot Norges selvstendighetsverk sommeren og høsten 1814, og gjennomførte den efter datidens internasjonale rettsregler helt legale Kieltraktaten.
Men den tidligere revolusjonssoldaten fulgte ikke oppfordringen fra mange svensker, og slo ned Norges frihet med hård hånd. Krigen han førte ble kalt «kattekrigen», fordi det aldri kom til virkelige slag og mange falne. Istedet fikk hans erobringshær meget strenge instrukser for ikke å krenke nordmennenes eiendom. Han lot Norge beholde Grunnloven, kun med få endringer nødvendige for å gjennomføre unionen med Sverige. I motsetning til under Danmark var Norge i denne unionen en langt mer likeverdig partner.
Både Christian Frederik, Eidsvollsmennene og Carl Johan har nok sin del av ansvaret og æren for at Grunnloven og dermed fundamentet for den norske statsdannelsen ble stående.
Kanskje noen legger ned blomster både for Georg Sverdrup og Carl Johan i den fremtidige Republikken Norge?
Og kanskje blir 16.mai en bedre dag å feire enn morgendagens kongevalg i 1814?
Gratulerer med 16.mai – grunnlovsdagen!
Leve republikken!
